Vi tror at hvis vi bare mediterte nok eller jogget nok eller spiste sunt nok, ville alt være perfekt. Men fra synspunktet til en som er våken, er dette døden. Å søke sikkerhet og perfeksjon, fryde seg over å føle seg bekreftet og hel, uavhengig og vel, er en slags død. Det mangler frisk luft. Det er ikke plass til at noe nytt kan komme inn og forstyrre alt dette. Vi dreper øyeblikket ved å kontrollere vår opplevelse. Å gjøre dette legger opp til fiasko, for før eller senere kommer vi til å oppleve noe vi ikke kan kontrollere. ...
Livets essens er at det er utfordrende. Iblant er det søtt og iblant er det bittert. Noen ganger blir kroppen anspent, andre ganger slapper den av og åpner opp. Iblant har du hodepine og iblant føler du deg 100% frisk. Fra et våkent perspektiv er det døden å prøve å feste alle de løse trådene og endelig få alt til å stemme. Det krever at du må avvise mye av din grunnleggende opplevelse. Det er noe aggressivt ved denne holdningen til livet, å prøve å plane ut alle ujevnhetene og ufullkommenhetene for å få en koselig flat tur.
Å være fullt ut i live, fullt ut menneske og helt våken, er å bli kastet ut av redet hele tiden. Å leve helt er alltid å være i ingenmannsland og oppleve hvert øyeblikk som nytt og friskt. Å leve er å være villig til å dø igjen og igjen. Fra den våkne synsvinkelen er dét livet. Døden er å ønske å holde fast på det du har ...
Pema Chödrön, Når alt faller fra hverandre, 85
Recent Comments