Om å akseptere

Når det kommer til stykket, stemmer det ikke at du er akkurat der hvor du er? Hva du enn har gjort, er det dét du har gjort. Hva du tenker akkurat nå, er det akkurat dét som opptar tankene dine. Hva som enn har skjedd, så har det allerede skjedd. ...

Enten vi liker det eller ikke, er det dette øyeblikket vi egentlig må forholde oss til. Det er så altfor lett å glemme at vi befinner oss her hvor vi allerede er, at vi er midt i det vi allerede er midt i. ...

For virkelig å få kontakt med hvor vi allerede er, uansett hvor det måtte være, blir vi nødt til å stanse for å la øyeblikket synke inn; lenge nok til å føle øyeblikket, å ta det inn i sin helhet, å holde det våkent fast og dermed bli det bevisst og forstå det bedre. Bare da kan vi godta dette øyeblikket i vårt liv som noe virkelig, lære og gå videre. I stedet virker det ofte som om vi er opptatt av fortiden, av det som allerede har skjedd, eller av en fremtid som ennå ikke er kommet. Vi leter etter et annet sted hvor vi håper at tingene er bedre, hyggeligere, mer som vi ønsker at de skal være, eller som de har pleid å være.

Jon Kabat-Zinn, Akkurat Nå: Bevisst tilstedeværelse i hverdagen. Arneberg forlag, s 13-14.