Med påtatt/tillært fascinasjon ser jeg klarere og klarere hvordan jeg har en nesten stående tendens til å la bekymring for eller fokus på fremtiden forsure det jeg gjør i det aktuelle øyeblikk. Jeg jager visst mot ett eller annet (don't know what) som tydeligvis er så viktig (don't know why) at det preger det meste av det jeg gjør.
Jeg tror det har å gjøre med en grunnleggende opplevelse av å ikke føle seg god/dyktig nok. For den uoppmerksomme kan omkostningene av et slikt stående kompleks bli relativt store: livsveien står i fare for å bli en middel-vei mot et mål, som man aldri vil nå, i stedet for en gylden middelvei.
Årstein
Hei! :)
Kom over bloggen din ved en tilfeldighet. Mye fin inspirasjon å hente, og JA til den gyldne middelvei - herlig innlegg som var lett å kjenne seg igjen i! ;-)
Lykke til, med en enkel - men ikke alltid lett - tilnærming til livet!
Mariann
Posted by: Mariann Gundersen | 06/08/2010 at 09:55 ettermiddag
Hei Mariann
Takk for hyggelig hilsen - og lykkeønskning! Flott side du på http://www.mindful-living.no/ !
Alt godt,
Årstein
Posted by: Årstein Justnes | 06/10/2010 at 02:08 ettermiddag