Mindfulness

Om viktigheten av å gi opp håpet

Hvis håp og frykt er to sider av samme mynt, så er håp-løshet og tillit det samme. Hvis vi er villige til å gi opp håpet om at usikkerhet og smerte lar seg utrydde, så kan vi få mot til å slappe av i situasjonens mangel på fotfeste.

...

Håp-løshet er den grunnleggende grunnen. Ellers kommer vi til å gjøre reisen i håp om å vinne trygghet. Hvis vi gjør reisen for å vinne sikkerhet, går vi glipp av hele poenet. Vi kan meditere i håp om å vinne trygghet. Vi kan studere læren i håp om å vinne trygghet. Vi kan følge alle veiledningene og instruksjonene i håp om å vinne trygghet, men det vil bare føre til skuffelser og smerte! Vi kan spare en masse tid ved å ta dette budskapet helt alvorlig akkurat nå. Begynn reisen uten håp om å få fast grunn under føttene. Begynn med håp-løshet.

Pema Chödrön, Når alt faller fra hverandre, 55.

En forvandlende erfaring

Det er en forvandlende erfaring bare å vente litt i stedet for straks å fylle tomrommet. Ved å vente begynner vi å knytte kontakt med den grunnleggende rastløstheten såvel som den grunnleggende romsligheten.

Pema Chödrön, Når alt faller fra hverandre, 48.

En ny måte å være i verden på

Var det ikke egentlig slik at Kägi, skolen og alle elevene som stod i notisboken hans, riktignok var virkelige, men likevel bare som muligheter som tilfeldigvis var blitt virkeligjort, mens det han opplevde i dette øyeblikket - togets glidning og den dempede hamring, den lette klirringen fra glassene som berørte hverandre på nabobordet, lukten av harsk olje som kom ut fra kjøkkenet, røyken fra sigaretten som kokken sugde på nå og da - eide en virkelighet som ikke hadde noe med blott mulighet å gjøre, og heller ikke med virkeliggjort mulighet, men snarere var ren, skjær virkelighet, fylt av den tettheten og overveldende nødvendigheten som utmerket det som var helt og fullt virkelig?

Gregorius satt foran den tomspiste tallerkenen og den dampende kaffekoppen og hadde følelsen av at han aldri hadde vært så våken i hele sitt liv som nå. Og det var, forekom det ham, ikke et spørsmål om grad, som når noen langsomt ristet søvnen av seg og ble mer og mer våken, til han var helt til stede. Det var en annen, ny form for våkenhet, en ny måte å være i verden på, som han ikke hadde visst noe om til nå. Da Gare de Lyon kom til syne, gikk han tilbake til plassen sin, og da han senere satte foten på perrongen, var det som om han for første gang steg av et tog ved full bevissthet.

Pascal Mercier, Nattog til Lisboa, 43-44

Å gi opp kontrollen

Det som gjør maitri til en så annerledes holdning, er at vi ikke forsøker å løse et problem. Vi strever ikke etter å få smerten til å forsvinne eller bli et bedre menneske. Faktisk gir vi opp kontrollen helt, og lar begreper og idealer falle fra hverandre.

Perma Chödrön, Når alt faller fra hverandre, 39

Ingenting spesielt spesielt

Hvis du fortsetter med denne enkle praksis hver dag, vil du tilegne deg en vidunderlig kraft. Før du får den, er den noe vidunderlig, men etter at du har fått den, er den ikke noe spesielt.

Shunryu Suzuki, Zen-sinn, begynner-sinn, 47

On seeing

We don't see things as they are, we see things as we are.

A. Nin, The Diary of Anais Nin, 1939-1944 (New York: Harcourt Brace & World, 1969).

Aksept - the strongest there is

Aksept er det sterkeste virkemiddel vi har i vår endring og vekst som mennesker. Derfor er det avgjørende å øve på å akseptere oss selv og vår egen opplevelse akkurat slik den er nå. Det er vist at tanker vi ikke ønsker å tenke, eller følelser vi ikke vil føle, forsterkes (20). Dersom vi kan observere våre tanker og følelser med vennlig aksept, uten å automatisk reagere på dem, kan vi gradvis frigjøre oss fra de automatiske tankene og følelsene som ofte styrer oss inn i bekymring for fortid og fremtid. Forskning har vist at det å stadig dvele ved tidligere følelsesmessige traumer, gir samme effekter i kroppen som den opprinnelige hendelsen og at mennesker som har mye bitterhet og fiendtlige holdninger, kommer seg langsommere etter traumatiske hendelser (15). Grunnmuren i OT og stressmestring er derfor å øve på å godta oss selv, kropp og sinn, med kjærlig aksept. Å romme den vi er nå, fordi slik er vi jo allikevel nå. Gjennom dette, åpner vi for å møte oss selv med nysgjerrighet og kan lekent utforske alle sidene av oss selv.

Michael de Vibe, Oppmerksomhetstrening (OT) og Stressmestring, 8-9. 

Honouring our teachers

Våre viktigste hjelpemidler er vår uoppmerksomhet og vårt stress. De kan minne oss igjen og igjen om anledningen til å bringe oss selv tilbake til her og nå. Det er derfor gunstig å øve oss på å akseptere, like og takke disse sidene ved oss som er våre læremestere. Når vi oppmerksomt anerkjenner det som er, vil det som er kunne endre seg av seg selv.

Michael de Vibe, Oppmerksomhetstrening (OT) og stressmestring, 7.