Om viktigheten av å gi opp håpet

Hvis håp og frykt er to sider av samme mynt, så er håp-løshet og tillit det samme. Hvis vi er villige til å gi opp håpet om at usikkerhet og smerte lar seg utrydde, så kan vi få mot til å slappe av i situasjonens mangel på fotfeste.

...

Håp-løshet er den grunnleggende grunnen. Ellers kommer vi til å gjøre reisen i håp om å vinne trygghet. Hvis vi gjør reisen for å vinne sikkerhet, går vi glipp av hele poenet. Vi kan meditere i håp om å vinne trygghet. Vi kan studere læren i håp om å vinne trygghet. Vi kan følge alle veiledningene og instruksjonene i håp om å vinne trygghet, men det vil bare føre til skuffelser og smerte! Vi kan spare en masse tid ved å ta dette budskapet helt alvorlig akkurat nå. Begynn reisen uten håp om å få fast grunn under føttene. Begynn med håp-løshet.

Pema Chödrön, Når alt faller fra hverandre, 55.

Comments

[I]

Jeg er litt skeptisk til denne måten å presentere læren på, for den avhenger så sterkt av en spissfindig teknisk definisjon av håp-løshet. Den skal på den ene siden få deg til å gi opp håpet om å finne løsninger som skal fri deg fra smerten osv, men på den andre siden sier den --og må si-- i det stille rommet mellom ordene og avsnittene, at du må ha håp om å nå denne tilstanden av håp-løshet.

Et lite feilskjær på knivseggen av definisjonen, så havner du i nihilismen.

Vel, det er i alle fall slik det ser ut for meg. Jeg skal dog innrømme at jeg kan ha misforstått dete hele så totalt og så grundig. Og så leste jeg heller ikke boka til PC helt til slutt, heller.

[Årstein Justnes]

Jeg har også veldig ambivalente følelser for denne boken. Den er på en måte lavmælt og ekstrem på samme tid. Men oppi alt tenker jeg igjen og igjen mens jeg leser at dette er noe av det beste jeg har lest.

I sitatet overfor er det et fikst underliggende poeng at håpet drar oss bort fra nuet - men jeg deler til fulle din skepsis mot å bruke et begrep som håpløshet som noe positivt.

Årstein

[Ole Helliesen]

Personlig ser jeg begrepet ”håpløshet” i lys av begrepet”groundlessness” (som hun ofte referere til). Å være uten håp, er i denne betydning å være tilstedeværende i en uønsked tilstanden uten å måtte gi den navn, mening, årsak osv. Den er, slik jeg ser det, derfor kun en praktisk rettesnor for hvordan man skal møte egne instiktive reaksjoner i møte med det uønskede..