« Kjøremeditasjon | Main | Om å lære utsettelsens umulighet spesielt godt »

10/03/2010

Comments

Ole Helliesen

Vil anta at det går litt ”politikk” i denne type uttalelser. Ved å sekularisere og avmystifisere, håper man å manøvrere seg igjennom sårbare farvann. Det er jo strengt tatt litt typisk ”vestlig”: Et ”stort” fenomen reduseres (ufaliggjøres), instrumentaliseres , for så å bli en teknikk. Kabat-Zinn forsøker nok bare å gjøre det salgbart..

Uwebongsted

By way of commentary:
Chokyi Nyima Rinpoche, en høyt aktet lærer i den tibetanske dzogchen-tradisjonen, skriver: "The highest, most eminent form of practice, is called the great meditation of nonmeditation. This practice is not a religion or a philosophy. It is not something new that was created by the Buddha. It is the original state - how our nature is already from the beginning."("Recognizing our natural state" i McLeod, Melvin (red). The Best Buddhist Writing 2005. Boston: Shambhala)

Gir dette et relevant perspektiv på Kabat-Zinns uttalelse?
Den (ikke-)meditasjon det er å gjenkjenne sin "naturlige tilstand" har i følge Nyima Rinpoche ingenting å gjøre med buddhismen. Slik Løgstrup insisterer på at hans etikk er "ontologisk" og ikke spesifikt kristen, slik sier Nyima at den høyeste form for meditasjon ikke er spesifikt buddhistisk.

The comments to this entry are closed.