Når vi har en ubehagelig følelse, får vi kanskje lyst til å jage den bort. Men det er mer virkningsfullt å vende tilbake til å puste bevisst og bare betrakte den, mens vi i stillhet navngir den for oss selv: "Jeg puster inn og vet at det er en ubehagelig følelse i meg. Jeg puster ut og vet det er en ubehagelig følelse i meg." Å sette navn på en følelse, så som "sinne", "sorg", "glede" eller "lykke", hjelper oss til å identifisere den klart og kjenne den dypere.
Vi kan bruke pusten til å være i kontakt med følelsene våre og godta dem. Hvis pusten vår er lett og rolig - et naturlig resultat av å puste bevisst - vil kropp og sinn langsomt bli lette, rolige og klare, og det samme vil følelsene bli. Oppmerksom betraktning bygger på prinsippet om "ikke-dualitet": følelsen vår er ikke adskilt fra oss selv eller bare forårsaket av noe utenfor oss. Følelsen vår er oss, og i dette øyeblikk er vi denne følelsen. Vi lar oss hverken drukne i følelsen eller tyrannisere av den, men vi avviser den heller ikke. Vår beslutning om hverken å klamre oss til eller avvise følelsene våre, handler om å gi slipp, en viktig del av meditasjonen.
Hvis vi møter våre ubehagelige følsler med omsorg, hengivenhet og ikkevold, kan vi forvandle dem til en energi som er sunn og har evnen til å gi oss næring. Når vi arbeider med oppmerksom betraktning, kan våre ubehagelige følelser kaste lys over mange ting for oss, og gi innsikt og forståelse av oss selv og samfunnet.
Thich Nhat Hanh, Hvert skritt er fred, 61-62
Comments