Kanskje meningen med livet rett og slett er å leve det, og å være til stede i det - i dets kompleksitet og i dets enkelhet - fra øyeblikk til øyeblikk.
Jeg betviler mer og mer at grublingen er veien til meningen. I beste fall er den en omvei.
« Mindfulness som spiritualitet | Main | Å betrakte ubehagelige følelser (om å ikke vekke sin indre jeger) »
The comments to this entry are closed.
Comments