"På engelsk har man to ord for oppmerksomhet, attention og awareness, som begge brukes i forbinelse med oppmerksomhetstrening. Attention er en umiddelbar eller direkte erfaring, her og nå. Da skal man fokusere på ett objekt, i meditasjon for eksempel pusten, og kun det, for på den måten å få innsikt i pustens natur og funksjon. Dette kalles konsentrasjonsmeditasjon. Man skal ikke registrere hvilke tanker som måtte komme samtidig, men øve på å holde fokus ett sted. Hvis en skremmende tanke oppstår blir den raskt observert og mer eller mindre umiddelbart registrert som en følelse; deretter går man tilbake til primæroppgaven, som er å oppleve pusten. Awareness er en mer åpen sinnsholdning, og er et eksempel på innsiktsmeditasjon. Da er man mer fleksibel, også overfor tanker, enten de er skremmende eller morsomme, hendelser i fortiden eller tanker om hva som kan skje i fremtiden. I den klassiske buddhistiske meditasjon øver man først på attention, hvor fokus er konsentrert på ett punkt og alt annet stenges ute, og deretter på awareness som er en mer åpen, observerende og ekspansiv oppmerksomhet. Akseptering av tanker og følelser som kommer og går er ... en viktig komponent i mange av oppmerksomhetsøvelsene."
Ingvard Wilhelmsen, Det er ikke mer synd på deg enn andre: En bok om ansvar og frigjøring, 82-83.
Comments