Mindfulness

Om bønn, bekymring og masing om hamster

Jeg lærte det først av buddhister: Hvor frigjørende det er å gi slipp på det som man klamrer seg fast til. Etter å ha jobbet med Matteusevangeliet en tid, har det kommet sterkt til meg igjen, særlig gjennom det Matteus skriver om bønn i kap. 6,6–8:

… når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.

Så, hvordan skal vi be? I det skjulte og ikke med mange ord. Hvorfor? Fordi det er en som vet – og som ser. «Hva med et par løsningsforslag til himmelens og jordens skaper?» spør du kanskje. «Jeg liker jo å være til hjelp.» Joda, men det er ikke sikkert at det er nødvendig. Gud vet hva vi trenger før vi ber ham. Han ser forbi ordene.

For mange er bønn tett knyttet til bekymring, og det første kan faktisk gi næring til det siste. Det er kanskje derfor Matteus behandler bønn og bekymring sammen i kap. 6. Hva skal man gjøre med bekymringene sine? Skal man be dem igjennom en og en, dag ut og dag inn, som en 10-åring som maser om hamster? Nei, det er jo bare å gi næring til dem. Man skal rett og slett slippe bekymringene, i vissheten om at det er en som vet hva vi trenger.

Ny artikkel: Mindfulness og kristen spiritualitet

Jeg har skrevet en liten artikkel om mindfulness og kristen spiritualitet, som står på trykk i siste nummer av Nytt Norsk Kirkeblad. (Å. Justnes, "Mindfulness og kristen spirituatlitet", Nytt Norsk Kirkeblad 38 nr 8 [2010]: 5-10.) 

Jeg verken anbefaler eller advarer - men nå vet dere i alle fall om den. ;-)

Mindfulness som spiritualitet

For meg som har en religiøs bakgrunn, er det interessant å se avslutningen på dette klippet av Jon Kabat-Zinn (gå inn etter 52 minutter og 15 sekunder). Summen av avslutningsordene - de bibelske metaforene (frø, vanning etc.), tanken om at det må være noe som har dratt den enkelte til foredraget, påstanden om at mindfulness nærmest er den egentlige meditasjonen og løftet på slutten ("you are much bigger than you think you are!") gjør det nærliggende å sammenligne mindfulness, slik Kabat-Zinn her utlegger det, med en form for spiritualitet.

 

Religion og mindfulness: oppdatert program

25. november, UiA, rom B2-006

Minikonferanse med 20 minutters innlegg og 10 minutters diskusjon.

12.15-12.45 Årstein Justnes: "... og det har ingenting med religion å gjøre"
12.45-13.30 Notto R. Thelle: Har mindfulness med religion å gjøre? Hvem bestemmer? Når østlige disipliner blir mentale teknikker

Pause

13.45-14.15 Svein Olav G. Nyberg: Who am I? Mindfulness og menneskesyn
14.15-14.45 Harald Olsen: Livsens åndedrag. Pustens rolle i kristen dypmeditasjon

Pause

15.00-15.30 Nils Terje Andersen: Centering Prayer - en plassering
15.30-15.55 Samtale
15.55-16.00 Årstein Justnes: Kort oppsummering, bevingede ord

Å slå barn, jordmor og fødestue ut med badevannet

Mindfulness, the heart of Buddhist meditation, is at the core of being able to live life as if it really matters. It has nothing to do with Buddhism. It has to do with freedom," Kabat-Zinn said in a telephone interview from Lexington, Mass. "Mindfulness is so powerful that the fact that it comes out of Buddhism is irrelevant.

Los Angeles Times

Jeg synes utsagn som dette er helt utrolige. "The heart of Buddhist meditation", på den ene siden, og "has nothing to do with Buddhism", på den andre.

Les hele artikkelen på http://articles.latimes.com/2010/oct/02/local/la-me-1002-beliefs-meditation-20101002