Mindfulness

An alternative to self-esteem

By focusing on others, having self-compassion or adopting a distanced view of yourself, you can work toward your goals without constant self-evaluation and self-criticism. If we were to design a new self-esteem movement, it would teach people to reduce focus on the worth of the self altogether because any action designed to enhance self-esteem is destined to have, at best, temporary benefits and most likely will fail because such actions are motivated by a toxic preoccupation with self-judgment.

... Helping others may make you feel good about yourself but only if you let go of what this means about you. If you are wondering, "Do I have worth?" "Do I have value?" the answer is not yes, no or maybe. The answer is simpler: change the subject.

Crocker and Carnevale, "Letting Go of Self-Esteem," Scientific American Mind Sept/Oct (2013): 27-33, p. 33.

When the Mind Wanders, Happiness Also Strays

Jeg anbefaler artikkelen "When the Mind Wanders, Happiness Also Strays", New York Times 15. nov 2010. Innledningen er intet mindre enn genial: 

 A quick experiment. Before proceeding to the next paragraph, let your mind wander wherever it wants to go. Close your eyes for a few seconds, starting ... now.

And now, welcome back for the hypothesis of our experiment: Wherever your mind went — the   South Seas, your job, your lunch, your unpaid bills — that daydreaming is not likely to make you as happy as focusing intensely on the rest of this column will.

(Jeg ble klar over denne artikkelen via www.nfon.no)

Richard J. Davidson on Neuroplasticity and Personal Transformation

Our own precious self: some (really) tough choices

Hm. Jeg blir ikke ferdig med dette. Det er ikke det at det plager meg; det bare klør veldig i hjernen min:

It seems we have some tough choices in thinking about our own precious self. We can hang on to the way it feels and assume that a persisting self or soul or spirit exists, even though it cannot be found and leads to deep philosophical troubles. We can equate it with some kind of brain process and shelve the problem of why this brain process should have conscious experiences at all, or we can reject any persisting entity that corresponds to our feeling of being a self.

I think that intellectually we have to take this last path. The trouble is that it is very hard to accept in one's own personal life. It means taking a radically different view of every experience. It means accepting that there is no one who is having these experiences. It means accepting that every time I seem to exist, this is just a temporary fiction and not the same 'me' who seemed to exist a moment before, or last week, or last year. This is tough, but I think it gets easier with practice.

Susan Blackmore, Consciousness: A Very Short Introduction, 81.

Intervju med "mannen som får verden til å meditere"

– Det handlar om att stämma sitt eget instrument. Om vi lyckas lära patienterna att bli mindre emotionellt reaktiva, lugnare och mer nöjda med sig själva så reagerar kroppen, ända ner till molekylärnivå, med att må bättre.

Intervju med Jon Kabat-Zinn i Svenska Dagbladet 22. mai (jeg ble obs på dette via Jon Vøllestad).

Forelesning om mindfulness ved Høgskolen i Oslo onsdag 21. april

Fra Universitetssykehuset i Oslo kommer nå følgende beskjed ut av vulkanaksen:

 

Jon Kabat Zinn skulle også holde et åpent foredrag på Høyskolen i Oslo, onsdag 21. april fra 17-19, med tittelen: MINDFULNESS - BETYDNINGEN AV OPPMERKSOMT NÆRVÆR. I hans fravær vil i stedet Michael de Vibe holde et foredrag med samme tittel.

 

de Vibe vil også informere om den nystartede yrkesforeningen ”Norsk forening for oppmerksomt nærvær innen helse, utdanning og forskning (NFON)”. Ytterligere informasjon om foreningen vil være tilgjengelig på www.nfon.no fra 21.april.

Seminar: Mindfulnessbasert kognitiv atferdsterapi ved depresjon og suicidalitet 26.mai 2010 med professor Mark Williams, University of Oxford

Mindfulness har fått økende oppmerksomhet i en rekke psykoterapiformer de siste årene. Nasjonalt senter for selvmordforskning og –forebygging har gleden av å invitere til seminar med professor Mark Williams som er en ledende ekspert på feltet. Han har i en årrekke forsket på suicidalitet og depresjon med et utgangspunkt i kognitiv psykologi. Han er velkjent internasjonalt både for sin ”Cry of Pain” teori om suicidalitet som vektlegger betydningen av basale psykologiske prosesser og for sine studier av mindfulnessbasert behandling som tilbakefallsprofylakse ved depresjon.

Fra programmet:
• Overview of the mindfulness concept
• Mindfulness Based Cognitive Therapy
• Other current therapies using mindfulness based approaches
• How to adopt mindfulness practices in a treatment programme
• Personal mindfulness practice
• Mindfulness exercises, demonstration and practice

Seminaret holdes på Vinderen konferansesenter, Forskningsveien 2A, O373 OSLO
26. mai 2010 kl. 09.00-15.00. Seminaravgift kr. 1000,- inkludert ankomstbuffet og lunsj
Bindende påmelding innen 16. april til: [email protected]. Påmeldingen må være påført navn, arbeidssted og fakturaadresse.

Mer informasjon på Universitetet i Oslos sider

Mer umiddelbart enn det umiddelbart umiddelbare

[Oppmerksomhetstrening] lærer oss å takle det som skjer, på mer kompetente måter, uten å bli sittende fast i ønsker om at ting var annerledes enn de er akkurat nå. Dette involverer en annen væremåte enn den prestasjonsorienterte vi vanligvis opererer i. I stedet får vi en smaksprøve på en annen væremåte, hvor den første responsen på problemer (enten det gjelder problemer i omverdenen eller problemer med følelsesmessig regulering) er å stoppe opp og fokusere på hvert enkelt øyeblikk, for å se klart hva som foregår. Når vi gjør dette, blir vi mer bevisste på hvor ofte våre umiddelbare, affektbaserte reaksjoner har en tendens til å forsterke heller enn å redusere vansker (overs. Vøllestad).

Williams, J. M. G. &  M. Swales, "The use of mindfulness-based approaches for suicidal patients." Archives of Suicide Research 8 (2004):315-329, p 316. Sitert av Jon Vøllestad, "Oppmerksomt nærvær: Meditative teknikker som utgangspunkt for psykologisk behandling." Tidsskrift for Norsk Psykologforening 44 (2007): 860 - 867.

Consciousness for intention and agency: a take-home lesson

The take-home lesson is that the brain has specific cortical circuits that, when triggered, are associated with sensations that arise in the course of wanting to initiate and then carry out a voluntary action. Once these circuits are delimited and their molecular and synaptic signatures identified, they constitute the neuronal correlates of consciousness for intention and agency. If these circuits are destroyed by a stroke or some other calamity, the patient might act without feeling that it is she who is willing the acting!

In the debate concerning the meaning of personal freedom, these discoveries represent true progress, beyond the eternal metaphysical question of free will that will never be answered.

Christof Koch, "The Will to Power: Neurosurgenons evoke an intention to act," Scientific American Mind Nov/Dec (2009): 20-21, p. 21.

Om hensikten og målet med mindfulness

... målet [er] å kunne være til stede i det konkrete her og nå uten å la seg fange i sterke følelser, kroppslig ubehag, overdreven grubling, bekymring eller selvsentrert fantasivirksomhet.

Meditasjon eller oppmerksomhetstrening handler ... om å fremme en åpen og aksepterende oppmerksomhet på egen erfaring. Gjennom systematisk øving på å observere egen pust eller kroppsfornemmelser, skapes en motsats til de unnvikende, reaktive og automatiske måtene å forholde seg til sin egen erfaring på som skaper lidelse.

Per-Einar Binder, Jon Vøllestad, Ingrid Dundas og Linn-Heidi Lunde, "Meditasjon og mindfulness hører sammen"